sperre
sperre Lillian Presthus    
Anmeldelse av Øystein Hauge
bunnsperre
Anmeldelse av Øystein Hauge

Hvor ble det av alle blomstene?

Det gammelmodige som problem og mulighet


Da et av verdens toneangivende kunstmuseer skulle vise en retrospektiv utstilling av Piet Mondrian (1872-1944, kjent for sine ekstremt forenklede komposisjoner av røde, gule og blå firkanter), valgte kunstens fagfolk helt å se bort ifra malerens naturalistiske blomsterbilder fra tiden før han ble intellektuelt utilgjengelig. For Museum of Modern Art i New York var det kun ett spørsmål igjen for maleriet å svare på i 1995: Hva er et maleri?

I Mondrians rektangler og kvadrater fant man en kvalitet som naturgjengivelsen i kunsten hadde skjult i århundrer. Den vertikale og den horisontale linjen kommuniserte og koordinerte i bunn og grunn alle fundamentale menneskelige erfaringer. Himmel og jord, høyt og lavt, moral, logikk, religion osv.

Ti år er gått. Å male eller ikke male, er fortsatt et spørsmål på kunstscenen. Uansett hva kunstneren måtte finne på å påføre sine lerreter, virker alt like tradisjonelt og gammelmodig. Hva er det nå som holder liv i det maleriske prosjektet? Den erfarne bergenskunstneren Lillian Presthus går fra det abstrakte til det figurative, som om hun leter etter Mondrians blomster. Dette heroiske oppdraget er sobert presentert på gallerivegger som nettopp gir det gammelmodige ved de nye bildene hennes helt spesielle muligheter.

Alle kan se at Presthus sine maleriske applikasjoner av mønstrete tapeter, albumbilder og «snille piker» forteller oss noe om kvinnelighet og sosialisering, om å miste seg selv for å finne seg selv, om individets sårbarhet under oppveksten. Men i motsetning til samtidskunstnere som arbeider med beslektete spørsmål (som svenske Lena Cronqvist og sørafrikanske Marlene Dumas), blir det vanskeligere å forveksle Presthus sine malerier med såkalte fortellinger fra virkeligheten. Disse bildene blir aldri provokative. Fornemmelsen av noe kritisk undersøkende kommer som regel indirekte til syne, skjult som «fragmenter til et bakgrunnsteppe», for å bruke kunstnerens egne ord om sin spesielle metode. En interessant strategi.

«Mønsterpiken» er et hovedmotiv. Dukkeaktige jentebarn som i noen malerier «står ut» fra bildets bakgrunn og andre ganger forsvinner inn i den. Denne formelt tydelige maleriske bevegelsen gir oss en intuitiv, men likevel klar forståelse av kunstnerens hensikter. Og her er mer: De nye bildene til Lillian Presthus bærer bud om at maleriet igjen får lov til å være flere ting på en gang. Det kan være både gjennomsiktig og tett, mytisk fortellende og konkret repeterende. Spørsmålet om hva det er kunstneren gjør når hun maler, blir mindre interessant enn hvorfor hun gjør det, og hvordan. Om hun ikke deler Mondrians tro på at maleriet alene kan endre de moralske betingelsene for menneskenes liv, holder hun like fullt fast ved maleriets muligheter som brobygger - mellom dybde og overflate, myte og virkelighet.

ANMELDT AV ØYSTEIN HAUGE
I
sperre sperre
Galleri Langegården 2016
sperre sperre
WORKS 2016
sperre sperre
WORKS 2015
sperre sperre
WORKS 2014
sperre sperre
WORKS 2012
sperre sperre
WORKS 2011
sperre sperre
WORKS 2009-10
sperre sperre
WORKS 2007-08
sperre sperre
WORKS 2005-06
sperre sperre
WORKS 2003-04
sperre sperre
WORKS 2001-02
sperre sperre
Lithographs
sperre sperre
ART BOOK
sperre sperre
My studio
sperre sperre
Texts
sperre sperre
CV
sperre sperre
LINKS
sperre sperre
CONTACT

sperre

sperre  
Gunnar Danbolt   
sperre  
C YA !  
sperre  
 Liv Falck:  
sperre  
Liv Falck  
sperre  
Anmeldelse av Øystein Hauge  
sperre  
 
sperre      
       
1-6
av 6